Krokusblomstring i Leutasch — to uker der dalen blir hvit og fiolett

Det finnes dager i den tyrolske våren som kommer én gang og er over igjen før man rekker å huske dem ordentlig. Krokusblomstringen i Leutasch er nettopp et slikt øyeblikk. Når snøen viker og før gresset blir skikkelig høyt, skyver vårkrokusen blomstene sine opp gjennom engen — fem til femten centimeter høye, hvite eller lysefiolette, tett i tett, av og til så flatedekkende at engen på avstand ser ut som om det hadde snødd enda en gang.

Hvor krokusengene i Leutasch egentlig ligger

Region Seefeld nevner uttrykkelig tre steder der krokusblomstringen er særlig vakker — og to av dem ligger like ved oss. Ved sognekirken St. Magdalena i Oberleutasch (det ikoniske motivet: liten hvit kirke, eng full av blomster, bak den Hohe Munde og Wettersteinkamm), i Unterleutasch langs dalbunnen og på den store engen ved siden av Golfbanen Seefeld-Wildmoos i Reith. Den som vil enda et høydetrinn opp, kjører til Wildmoos-platået via Mösern — der blomstrer engene, fordi snøen smelter senere, ofte helt fram til midten av mai.

• St. Magdalena i Oberleutasch — flat spasertur fra hvilken som helst grend, det klassiske fotomotivet i dalen
• Unterleutasch — dalenger langs Leutascher Ache, rolige og som regel folketomme
• Reith bei Seefeld, eng ved golfbanen Wildmoos — parkering tilgjengelig, kort kjøretur fra Leutasch
• Wildmoos-platået via Mösern — høyere beliggende, blomstrer senere, naturreservat med rundtur

Hvorfor krokusengene i det hele tatt finnes

Disse engene er ingen tilfeldighet og intet naturfenomen som bare skjer av seg selv. De er resultatet av århundrer med småbruk. Vårkrokusen, botanisk Crocus albiflorus, trives utelukkende på tradisjonelt drevne, magre fjellenger — slått først sent på året, ikke for intensivt gjødslet, beitet til riktig tid. På en moderne intensivert eng ville den for lengst vært borte. Den som i Leutasch ser en eng full av krokus, ser altså ikke bare blomster, men et kulturlandskap som lever fordi en fjellbonde driver den slik det har vært gjort i generasjoner.

Når krokusene blomstrer — og hvorfor det er vanskelig å planlegge

Blomstringen henger nesten utelukkende på snøen. Så snart engen er fri, skyver krokusen blomstene sine opp i løpet av noen få dager — og etter en til to uker er showet over igjen. På dalbunnen i Leutasch er det som regel fra april og inn i begynnelsen av mai. På Wildmoos-platået, som ligger høyere, ofte først midt i mai. Det nøyaktige tidspunktet forskyves hvert år med en til to uker — alt etter hvor varm våren er, og når siste snø faller. Den som vil være helt sikker, ringer kort i forveien til Turistkontoret Leutasch eller Informasjonskontoret Mösern-Buchen og spør om dagens stand.

På tur med hund — og hva dere ikke bør gjøre

Hunder får være med overalt i bånd. Men det dere absolutt bør passe på: disse engene er ikke offentlig grunn, men er i drift. Bli på stiene med hunden, ikke la den løpe gjennom engen, og trå heller ikke selv ut i den — en nedtråkket krokuseng henter seg ikke lenger inn før neste slått. Å fotografere fra veikanten går helt fint overalt. I naturreservatet Wildmoos gjelder i tillegg båndtvang og påbud om å holde seg til stiene — noe som egentlig sier seg selv begge deler.

• Det er forbudt å plukke krokus — alle krokusarter er strengt fredet i Tyrol
• Bli på stiene, fotografer fra kanten — engene er i drift
• Hund i bånd — også når det ellers ikke er noen der
• Parker på skiltede tettsteds- og turparkeringer, ikke på driftsveier
• Forvent ikke at blomstringen i dag er den samme som forrige uke — på ett sted kan den være over i løpet av få dager

Fototips: morgen, kveld eller midt på dagen?

Krokus har en behagelig egenskap for fotografer: de er bare åpne når solen skinner. Ved overskyet vær, i skumringen og om natten lukker blomstene seg. Det betyr klart og tydelig: middagssolen er ikke fienden deres, men nettopp det som åpner engen. For de vakreste bildene kommer dere likevel i den gylne timen — kort etter soloppgang, når det fortsatt er dugg på engen, eller sent på ettermiddagen, når lyset blir varmt og fjellene i vest begynner å gløde. Ved St. Magdalena står dere vest for kirken med utsikt mot Hohe Munde — perfekt for kveldslyset.

Pause på hytta — hva som allerede er åpent i mai

Mai er tiden da seterssesongen akkurat har kommet i gang. Ikke alle hytter er åpne ennå, men nok til en fin tur. Rauthhütte i Leutasch har som regel åpent allerede fra mai, Hämmermoosalm i Gaistal er også tidlig ute, Wettersteinhütte følger midt i mai. På platået åpner Wildmoosalm vanligvis midt i mai (mandag stengt). Åpningstidene forskyves årlig med noen dager — en rask titt på den aktuelle hyttas nettside før turen sparer unødvendige fotmarsjer.

Praktisk informasjon for besøket deres

• Beste tid: april til begynnelsen av mai i dalen, fram til midten av mai på Wildmoos
• Aktuell stand: ring Turistkontoret Leutasch eller Informasjonskontoret Mösern-Buchen
• Adgang: gratis, frie enger langs veikanten
• Parkering: skiltede tettstedsparkeringer i Leutasch (Kirchplatzl, Weidach, Klamm), ved Wildmoos ved golfbanen
• Hund: i bånd, bli på stiene
• Plukking: strengt forbudt — krokusene er fredet
• Fotografi: åpne i sol, lukket i skyer — gylne time vakrest

Fra Wilderer Chalets til krokusblomstringen

Det fine med et opphold i Leutasch om våren er hvor korte avstandene er. Fra Wilderer Chalets i Weidach står dere etter få minutters kjøring ved kirken St. Magdalena. Vil man til Wildmoos-platået, er man via Mösern framme på rundt tjue minutter. Og vil man bare ta en formiddagstur, kan man gå av sted rett fra ytterdøren — dalengene langs Leutascher Ache ligger like utenfor døren. Det som i mange tyrolske daler ville vært en dagstur, er her en time etter frokost.

“Krokusengene er det som gjør Leutasch til et helt eget sted om våren. I to uker er dalen ikke det den er kjent for om sommeren og vinteren — men en kort, stille, lilla-hvit episode imellom.”

— Wilderer Chalets Team

Tyrol har mange vårmotiver. Men få er så korte og så fullstendige som krokusengene i Leutasch. Den som virkelig kommer fram hit én gang — på riktig dag, i riktig lys — forstår hvorfor regionen formidler det slik. Resten av året er det bare enger. Om våren er de noe annet.